Case: Forbrukerinnsikt
Case: Forbrukerinnsikt
Too Good To Go
Hvordan kan innsikt i forbrukerne gjøre markedskommunikasjonen til Too Good To Go mer effektiv? Caset ser på de kulturelle, emosjonelle og sosiale driverne bak bruken av appen, og ender i et forslag som gjør bærekraft sosialt.
85 kilo.
Per person.
Hvert år.
Så mye spiselig mat kaster hver nordmann. Mye av det er helt fint brød, frukt og middagsrester som bare ble til overs.
MatsvinnHver nordmann kaster 85 kilo spiselig mat i året, og matsvinn står for rundt ti prosent av verdens klimagassutslipp.
Too Good To Go er en av Europas mest suksessfulle bærekraftsapper. Caset undersøker hvilke kulturelle, emosjonelle og sosiale drivere som påvirker bruken av tjenesten, og hvordan innsikten kan gjøre markedskommunikasjonen mer effektiv.
Utgangspunktet er et stort problem. Spiselig mat som kastes i Norge, gir utslipp tilsvarende 1,3 millioner tonn CO₂ i året. Alt matsvinnet i Norge kunne mettet én million mennesker i en verden der 800 millioner sulter. Å redusere matsvinn er derfor et effektivt og viktig klimatiltak.
Samtidig lever vi i et bruk-og-kast-samfunn. Forbruket har gått fra å være styrt av behov til å bli drevet av begjær, identitet og status. Planlagt foreldelse gjør at ting byttes ut lenge før de er utslitt. TGTG kan posisjonere seg som en motbevegelse og gjøre det attraktivt å ta vare på mat.
Én skive av ti
Overskuddsmaten pakkes i forundringsposer, som kunden reserverer i appen og henter rett før stengetid.
Appen kobler forbrukere med bakerier, restauranter, hoteller og dagligvarebutikker som vil redusere matsvinn. Aktørene legger ut det de har igjen etter dagen til redusert pris. Innholdet i posen er ikke bestemt på forhånd, fordi butikkene ikke vet hva som blir til overs. Det gir fleksibilitet for butikken og litt spenning for kunden.
TGTG ble lansert i Danmark i 2016 og finnes i dag i over 19 land, med mer enn 100 millioner brukere. Selskapet er B Corp-sertifisert og er åpent om at det er en profittorientert virksomhet.
Verdiforslaget har to sider: økonomisk og etisk. Kunden får mer mat for pengene og bidrar samtidig til en mer bærekraftig verden. Hovedmålgruppen er unge voksne mellom 18 og 40 år i byene, som er vant til apper og liker enkle løsninger.
Forundringsposen
- Butikken legger ut overskuddet
- Du reserverer i appen
- Innholdet er en overraskelse
- Henting rett før stengetid
Poser med opptil 20 boller har fått kritikk, fordi maten risikerer å bli kastet hjemme i stedet for i butikken.
Forundringsposer fra store aktører, som bollekjeden BIT, har fått kritikk for å være vanskelige å få tak i og for å inneholde svært mye mat. Når én pose kan inneholde opptil 20 boller, øker risikoen for at maten blir dårlig før den blir spist. Det reiser også spørsmål om hygiene og mattrygghet.
I dybdeintervjuene brukte en av deltakerne begrepet grønnvasking. Det beskriver et produkt som markedsføres som mer miljøvennlig enn det faktisk er. Havner overskuddsmaten likevel i søpla, er svinnet bare flyttet fra butikken til kunden.
For en aktør som bygger merkevaren på bærekraft, er tillit helt avgjørende. Kunden må oppleve tjenesten som trygg og pålitelig. Kommunikasjonen må vise sammenhengen mellom kjøpet og redusert matsvinn, uten å love mer enn tjenesten kan holde.
Opptil 20 boller
- Mer mat enn én husstand rekker
- Svinnet flyttes hjem til kunden
- Hygiene og mattrygghet
- Oppleves som grønnvasking
Fire teorier forklarer hvorfor vi kjøper, fra status og smak til etterligning og omsorg.
Forbruk har gått fra å være nødvendig til å bli et sosialt fenomen. Thorstein Veblens teori om iøynefallende forbruk viser hvordan vi bruker kjøp for å signalisere status og tilhørighet. I dag kan bærekraftige valg fungere som et slikt statussymbol.
Pierre Bourdieu beskriver hvordan vi bygger kulturell kapital gjennom stil og smak, og hvordan smaksdommere bestemmer hva som er sosialt akseptert. René Girard viser at vi former ønskene våre gjennom etterligning: Vi vil ha det andre vil ha. Når noen vi ser opp til, tar miljøbevisste valg, får vi lyst til å gjøre det samme.
Daniel Miller ser forbruk som omsorg. Å kjøpe og dele er en måte å vise at vi bryr oss om andre og oss selv. Sammen forklarer teoriene hvorfor TGTG er mer enn en app for å spare penger. Å redde mat har blitt kult, og det handler ikke om å skille seg ut med penger, men om å være del av et fellesskap.
Fire biter av samme bolle
- Status: bærekraft som nytt statussymbol
- Smak: riktige valg gir kulturell kapital
- Etterligning: vi vil ha det andre vil ha
- Omsorg: å kjøpe er å ta vare på noen
Tre dybdeintervjuer avdekket fire motiver: pris, identitet, fellesskap og selvfølelse.
Vi gjennomførte tre individuelle dybdeintervjuer med personer mellom 22 og 55 år, med variasjon i kjønn, livssituasjon og bakgrunn. Dybdeintervjuer passet bedre enn fokusgrupper, fordi målgruppen har svært ulike hverdager, og det gjorde det lettere å få fram personlige refleksjoner.
Alle fikk de samme spørsmålene fra en standardisert intervjuguide, slik at svarene kunne sammenlignes. Målet var ikke å generalisere, men å finne mønstre som gir bedre forståelse av merkevaren.
Intervjuene viste at brukerne ser TGTG som en kombinasjon av økonomisk gevinst og bærekraftig handling. Flere deler bilder av posene sine på Snapchat og opplever det å redde mat som kult. Det viktigste funnet var likevel at brukerne vil se klimagevinsten sin. De etterlyser konkrete tall på hvor mye CO₂ og matsvinn de har spart.
Hva folk faktisk sa
Hovedfunnet: brukerne vil se klimagevinsten sin, konkret og visuelt.
Tre personas viser at den samme posen betyr ulike ting for ulike mennesker.
Med utgangspunkt i intervjuene og teoriene utviklet vi tre fiktive personas. De er analysert med streber- og begjærsprofiler, for å få fram de emosjonelle og sosiale drivkreftene bak forbruket.
Sofie representerer det yngre segmentet. Hun har begrenset økonomi, men vil fremstå som bevisst, og for henne er bærekraftige valg et statussymbol. Stian er småbarnsfar og vil være et godt forbilde. Bærekraftige valg gir ham anerkjennelse blant kolleger og familie, og bekrefter verdiene hans som en ansvarlig far.
Linda vil fremstå som ansvarlig og leve bærekraftig. Hun blir inspirert av venner og kolleger, og har et moralsk ønske om å ta valg som stemmer med verdiene hennes. Sammen viser personaene at motivasjonen spenner fra status til omsorg.
Hva er i posen din?
Seks drivere former TGTG-brukeren, fra bærekraft og økonomi til identitet og digitalisering.
Trendkartet beskriver strømningene i samfunnet som påvirker forbruk, holdninger og atferd. Det intuitive kartet gir et bredt bilde av seks områder: bærekraft, økonomi, samfunn, identitet, mat og digitalisering. Det spesifikke kartet viser hvordan trendene utspiller seg i hverdagen.
Brukerne etterspør målbar dokumentasjon av klimagevinsten, og TGTG må gå fra generelle løfter til dokumenterte resultater. Blant studenter og barnefamilier er prisen ofte den viktigste driveren. Forundringen i posen er underholdende, men mange ønsker mer kontroll og bedre filtre for å unngå at mat kastes hjemme.
Identitet viser seg når posene deles i sosiale medier som bevis på ansvarlig forbruk. Historikk, personalisering og en sømløs app gjør bærekraftige valg konkurransedyktige mot vanlig handel. Brukerne kjøper ikke bare mat. De blir med i en kollektiv bevegelse.
Seks lag med trender
- Digitalisering: historikk, filtre og enkel app
- Mat: spenning i posen, krav om trygghet
- Identitet: posen deles som bevis på ansvar
- Samfunn: en kollektiv bevegelse
- Økonomi: mer mat for pengene
- Bærekraft: målbar co₂ og mindre svinn
Løsningen gjør bærekraft sosialt, med profiler, venner og klimagevinst oversatt til hverdagsting.
Vi foreslår å videreutvikle appen slik at brukerne kan opprette egne profiler, bli venner med andre og velge mellom privat og offentlig profil. Brukerne kan dele resultatene sine og se hva vennene redder.
Klimagevinsten oversettes til noe alle forstår. I stedet for kilo CO₂e viser appen hva de unngåtte utslippene tilsvarer: kilowattimer, fulle mobilladninger, kopper varm kaffe og minutter med varm dusj. En konkret visualisering styrker følelsen av å gjøre noe meningsfullt og øker sannsynligheten for gjentatte kjøp.
Et sosialt rom i appen aktiverer det mimetiske begjæret: Vi gjør det vi ser at andre gjør. Bærekraft går fra å være et individuelt prosjekt til et kollektivt. Synlige resultater gir mestring og mening, og dokumentasjonen bygger tillit og legitimitet.
Din pose i hverdagsting
«Cool to care – save and share» gjør det å redde mat til noe man vil vise fram.
Løsningen lanseres med slagordet «Cool to care – save and share». Det spiller på at det å være kul i dag kan handle om fellesskap, ansvar og samfunnsbevissthet. TGTG bør posisjonere tjenesten som en del av livsstil og identitet, ikke som et moralsk valg.
Kommunikasjonen bør løfte fram fellesskapet av matreddere gjennom brukergenerert innhold, historiefortelling og delefunksjoner. Et konkret budskap som «Bestill en pose i appen, hent på vei hjem, middagen er klar» oversetter verdien til hverdagen og endrer praksis, ikke bare holdninger.
Til sammen styrker dette de tre verdiene som gjør TGTG suksessfull: funksjonell verdi gjennom pris og tilgjengelighet, sosial verdi gjennom fellesskap og ansvar, og emosjonell verdi gjennom følelsen av å gjøre noe godt. Verdien har flyttet seg fra å kaste til å ta vare.
Tre verdier i én pose
- Emosjonell: følelsen av å gjøre noe godt
- Sosial: fellesskap og ansvar
- Funksjonell: pris og tilgjengelighet
Verdien har flyttet seg fra å kaste til å ta vare.
Caset viser at Too Good To Go er mer enn en app for å spare penger. Den gir funksjonell, sosial og emosjonell verdi, og brukerne vil se effekten av det de gjør. Ved å gjøre klimagevinsten synlig og deling til en del av tjenesten, kan TGTG gjøre matredning til noe man er stolt av å vise fram.